Meny

Sannheten - jeg vil leve ikke dø

Å nei. Enda en gang? den jenta igjen? hun som stadig , gang på gang dukker opp og spammer alle bloggplattformene. Tro meg, jeg ville aldri , aldri ført dere inn i min kaos verden, det har bare vært en virkelig ond sirkel for meg. Nå er jeg lei av meg selv og jeg blir nok å søke om psykolog utover høsten, slik at jeg får kontroll over sinnet mitt ikke minst. Til dere som ikke vet har jeg også en form for bipolar. Jeg blir ikke klok på humøret mitt. Det svinger både hit og dit. Når det først er oppe så kan jeg skrive fra Trondheim til Oslo, jeg kan tørre å gå og utfordre meg på angsten min, jeg kan gjøre ting jeg ikke egentlig tørr til vanlig. Jeg kan gå amokk når jeg først er inne på et shoppingsenter. Jeg har gått frem og tilbake om jeg skulle dele det med dere eller ikke, men hvorfor skal jeg skjule det for noen? det er en del av meg. Bipolar er ingen smittende virus selv om mange tror det når de hører om noen som har det. Det verste jeg hører av andre er :" Åh, der er hun med bipolar" what? hvem? nei hun der med bipolar...
Skulle jeg ha sagt til deg: Åh, der er hun med angst lidelser?" altså det høres så dumt ut. Så lenge jeg har levd har jeg lært at lidelsene man har i seg det definerer ikke hvem du er som et menneske, fordi du er deg selv i egen versjon, jeg er meg, Lise Emilie. Jeg er ikke hun der jenta med bipolar og angst. JEG ER EMILIE! Jeg glemmer  også veldig ofte min egen lidelse, spesielt når jeg har gode perioder, men jeg må bare leve med det. Jeg kan ikke endre meg, men jeg kan lære meg å leve med det. Ta kontrollen over meg slik at jeg ikke havner rett i bakken så mange ganger etter å vært høyt oppe. Så da var det sagt!

Det å skrive er en stor del av meg og jeg er også veldig , veldig glad i å ta bilder. Det vet dere jo. Dette blir en lett blanding på hvordan jeg klarer å takle min hverdag med mine lidelser, men også en del bilder jeg ønsker å dele som jeg selv har tatt i den norske fine naturen vi har rundt oss. Dere kjenner meg som Lisebrevik, men jeg må jo bruke det fine mellomnavnet til oldemoren min også. Jeg tror hvis man jobber hardt nok med seg selv så vil man nå langt, man vil kunne nå sine drømmer. 
Å en av mine drømmer har jeg aldri gitt opp og det er å bli frisk nok til å utdanne meg som fotograf eller værnepleier-  Ja, det er to forskjellige ting, men jeg har en evne om å hjelpe andre mennesker , spesielt eldre har jeg fått høre.Kanskje finnes det noe tilrette legging et sted, jeg håper det. Jeg gir ikke opp fordi man har alltid to valg i livet. Ønsker du å dø? eller og å leve? grave deg ned, eller reise deg opp? la lidelsene dine ta kl du nekken på deg, eller vil du kjempe?

Jeg vil leve, ikke dø eller grave meg ned. Jeg vil reise meg opp og jeg vil kjempe. Jeg vil ikke gi opp. En dag, noen trenger bare litt mer tid på å utvikle seg, litt mer tid på å finne ut av  ting. Der har du meg. Jeg er en av dem, men ikke hun med bipolar. Jeg er kun Lise Emilie! Du er deg, jeg er meg. Tenk så fint at det er  store kontraster på oss mennesker. Vi mennesker er ikke skapt for å lide, men skapt for å leve - og selv hvor mange ganger jeg har kjempet store kamper , så gir jeg ikke opp håpet, drømmer eller mine lidenskaper. Jeg håper jeg ikke mister deg en følger, eller lesere. Vit det, selv om jeg tenker at jeg ikke bryr meg om dere, ettersom jeg alltid forvirrer dere og kommer med noe nytt, så setter jeg stor pris på at dere i det hele tatt gidder å lese innleggene mine, så en takk til nettopp deg!

0

Kommentarer

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar